Hovedtalen på 17 mai 2011, Sissel Lund-Stenbäck (Fölisön, Helsingfors)
Kjäre barn!Ärede festdeltakere, nordmenn og venner av Norge!
Mine damer og herrer!
17.mai er barnas dag - og jeg håper at de barna som er med på vår 17.mai feiring i Finland kommer til å ha gode minner av denne dagen.
Men til en riktig 17. mai hörer også en litt mere höytidelig 17.mai tale - og derfor må jeg nå dessverre rette meg mest til de voksne - og gi dem en liten historeleksjon.
Altså:
Vi feirer denne dagen til minne om Norges grunnlov, som ble ferdig renskrevet på Eidsvoll 17.mai 1814.
Norge hadde da värt i union med Danmark i 400 år. Etter Napoleonskrigene hadde stormaktene i Europa bestemt (for å forenkle historien litt) at Danmark skulle overlate Norge til Sverige. Denne nye, usikre politiske situationen fikk nordmennene til å gripe sjansen og formulere sin egen grunnlov. Utvalgte menn fra hele landet reiste til Eidsvoll, nord for Oslo. De krysset gjennom Norge til fots, ridende, seilende, på ski, med kjerre og båt. Til sammen utgjorde de Riksforsamlingen.
Förste påskedag, den 10.april, möttes alle på Eidsvoll. Dit kom også den danske prinsen Christian Frederik. I dagene og ukene framöver arbeidet de sammen, döler og byfolk, bönder og embetsmenn, offiserer og soldater fra nord og sör, fra öst og vest, med å utforme Norges grunnlov.
Den 17.mai 1814 ble den ferdig, og Christian Frederik ble valgt til konge.
Men Norge gled likevel inn i en union med Sverige, selv om Sverige måtte godta det viktigste i den nye, norske grunnloven. Christian Frederik kunne imidlertid ikke fortsette å väre Norges konge.
Grunnlovsverket ble utfört på 6 uker, og var en stor bragd av 112 stolte menn. Den var en av verdens frieste grunnlover - og gjelder i hovedtrekkene fremdeles. Den var preget av frie forfatninger som den franske og den amerikanske. Eidsvollsmennene hadde en sterk fölelse av å väre med på noe historisk, og för de skiltes, tok de hverandre i hendene og lovet å väre "enige og tro til Dovre faller!"
Den svensk-norske kongen Carl-Johan likte ikke at nordmennene begynte å feire 17.mai som en grunnlovsdag, men han måtte til slutt resignere. Fra ca. 1830 opphörte Carl-Johans motstand mot 17.mai-feiringen i Norge.
I 1833 holdt Henrik Wergeland en berömt 17.mai tale ved Krogh-stötten i Christiania. Juristen og politikeren Christian Krogh hadde forsvart den norske grunnloven da Carl-Johan prövde å undergrave den. Minnesmerket over Krogh ble sentralt i 17.mai-feiringen i mange år framover.
Henrik Wergeland diktet mange 17.mai-sanger. Den mest kjente er skrevet spesielt for barn: "Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange".
Det helt spesielle med Norges nasjonaldag er at den ikke er en markering av militär makt, men tvertimot en b a r n a s dag. Det var Björnstjerne Björnson som begynte med guttetog i 1870-årene, "Småguttenes tog". I 1889 kom jentene med. De hadde blomsterkranser på hodet, men fikk ikke ennå bäre flagg.
I 1864 ble "Ja, vi elsker" den nye norske nasjonalsangen. Ordene var skrevet av Björnstjerne Björnson og melodien ble laget av hans fetter, Rikard Nordraak. Tidligere var "Sönner av Norge" nasjonalsangen.
Hvordan ble 17.mai en fest for alle barn i Norge?
Det var lärerne rundt omkring i de norske skolene som sörget for at det ble 17.mai-tog i hver minste krok av landet. De lärte barna nasjonalsangene, de la opp rute for toget, de holdt tale for dagen - og de laget fest for alle etterpå.
Etter hvert ble det flere og flere nordmenn som mente at Norge måtte bli fri fra Sverige. I 1890-årene var det vanlig med faner i det voksne 17.mai-toget, og på noen av fanene stod det slagord mot unionen med Sverige. Noen steder var det to borgertog i disse årene: Et "venstretog" for dem som blant annet ville ha et selvstendig Norge - og et "höyretog" for dem som ville fortsette i unionen.
Venstretogene ble lengre og lengre; flere og flere ville at Norge skulle rive seg lös fra Sverige.
I 1905 opplöste Stortinget unionen, og Norge valgte den danske prinsen Carl til norsk konge. Han kom til landet i november 1905 og tok det norske navnet Haakon. Norge hadde hatt seks konger för som het Håkon, derfor ble den nye kongen Haakon den syvende (Haakon VII).
17.mai 1906 stod vår egen, norske kong Haakon på slottsbalkongen og vinket til barnetoget. Der stod han hver eneste 17.mai - helt til krigen kom i 1940. Den 9.april 1940 ble Norge overfalt av Tyskland. Kongen og Regjeringen måtte flykte, og tyskerne tok makten i landet. Norge var ikke lenger et fritt land. Det var forbudt å feire 17.mai.
Det er vanskelig for oss å tenke oss inn i et Norge i krig. Det er også lett å ironisere over dagens umåtelig rike og selvbevisste Norge. På avstand kan mange irritere seg over oljemilliarder, over norsk selvskryt og over alle disse norske flagg som liksom vokser i störrelse fra år til år...! Men for meg har det värt viktig å gå tilbake til krigen, til okkupasjonen - og til stemningene i et land som kjempet for sitt liv, for sin frihet, mot en fullstendig overlegen fiende.
D e r kan vi mötes i gjensidig forståelse med finnene, i den samme bitre erfaringen. Vi kan leve oss inn i hverandres historie.
Det er vel også en erfaring at menneskers beste egenskaper ofte utvikles under vanskelige ytre omstendigheter. Vi skal ikke forherlige krig eller perioder av konflikter, men det virker som om vi må utsettes for ett visst press for å kunne vokse og modnes - både som nasjoner og som individer. Dette er en forvirrende tankestiller til oss.
Men - kjäre venner:
Tilbake til dagens fest. Vi feirer nå 17.mai år 2011. Vi er ikke i Norge, men vi er blant nordmenn og venner av Norge.
Sammen kan vi feire at vi har den store glede å få leve i frihet.
GRATULERER MED DAGEN!
(Sissel Lund-Stenbäck)